Bullet journal for nybegynnere: slik kommer du i gang

Bullet journal er ikke tegning. Det er et system for å skrive lister, og det tar tjue minutter å sette opp.

Det er verdt å si først, fordi det du finner når du søker er håndbokstaver, akvarell og oppslag noen har brukt tre timer på. Det er en hobby som har vokst oppå systemet. Denne guiden handler om systemet.

Ryder Carroll utviklet metoden fordi han hadde ADHD og trengte en måte å holde orden på oppgaver som faktisk fungerte for ham. Det forklarer hvorfor alt i metoden er kort, og hvorfor den viktigste delen handler om å flytte ting du ikke rakk.

Del 1: Notasjonen

Alt du skriver får et tegn foran seg. Tegnet sier hva slags ting det er, slik at du kan skumme en side og se hva som er en oppgave og hva som bare er informasjon.

• Punkt • er en oppgave, altså noe du skal gjøre.
• Kryss × er en oppgave du har gjort. Du skriver krysset rett over punktet, så du slipper å stryke.
• Sirkel ○ er en hendelse, altså noe som skjer på et tidspunkt.
• Strek - er et notat, altså noe du bare vil huske.

I tillegg finnes to tegn du setter til venstre for punktet, utenfor selve listen:

• Stjerne * betyr viktig. Bruk den sparsomt. Er alt viktig, er ingenting det.
• Utropstegn ! betyr en idé du vil tilbake til.

Det er hele språket. Legger du til flere tegn, må du huske hva de betyr, og da bruker du energi på systemet i stedet for på oppgavene.

Kort skriving er en del av metoden

Carroll kaller det rapid logging. Du skriver oppgaven så kort at den får plass på én linje. «Ringe tannlegen» og ikke «Jeg må huske å ringe tannlegen for å bestille time siden det er over et år siden sist».

Grunnen er praktisk. Skriver du langt, orker du ikke skrive om oppgaven neste måned, og da stopper systemet.

Del 2: De fire loggene

Bullet journal består av fire faste sider. Du setter dem opp i denne rekkefølgen, forfra i en tom bok.

Indeksen (side 1 til 2)

La de to første sidene stå tomme. Etter hvert som du fyller boken, skriver du inn hva som finnes hvor: «Mars, s. 24», «Bøker jeg vil lese, s. 51».

Dette er det som skiller en bullet journal fra en vanlig notatbok. Du trenger ikke planlegge hvor ting skal stå. Du skriver der det er plass, og indeksen holder styr.

Forutsetningen er at sidene har tall. Har ikke boken din det, sett av tjue minutter og nummerer nederst i hjørnet mens du ser på noe annet.

Framtidsloggen (de neste 4 sidene)

Del hver side i tre like felt med to vannrette streker. Fire sider gir deg tolv felt, ett per måned det neste året.

Her fører du inn alt som skjer lenger fram enn denne måneden: bursdager, frister, ferier, en tannlegetime i november. Når du kommer til den måneden, flytter du det over i månedsloggen.

Månedsloggen

To sider ved siden av hverandre. Venstre side får datoene 1 til 31 nedover i margen, med forbokstaven for ukedagen ved siden av. Der skriver du bare det som er låst til en bestemt dato.

Høyre side er en ren oppgaveliste for måneden. Ingen datoer, bare punkter.

Dagsloggen

Resten av boken. Du skriver dagens dato som overskrift, og lister opp under med notasjonen.

Det viktige her er at du ikke setter opp dager på forhånd. Du lager dagen når dagen kommer. Blir det en travel dag, tar den halvannen side. Skjer det ingenting, tar den tre linjer. Du kaster aldri bort plass, og du får aldri dårlig samvittighet for tomme forhåndslagde sider.

Del 3: Migreringen, som er hele poenget

Dette er den delen folk hopper over, og det er den delen som får systemet til å virke.

Siste dagen i måneden går du gjennom alle uferdige punkter fra måneden som gikk. For hvert punkt tar du en avgjørelse:

• Fortsatt viktig? Tegn en pil til høyre > over punktet og skriv oppgaven inn i neste månedslogg.
• Skal skje senere? Tegn en pil til venstre < og skriv den inn i framtidsloggen.
• Ikke viktig lenger? Stryk den. Ferdig.

Poenget er ikke å flytte oppgaver. Poenget er at du må skrive dem om for hånd for å beholde dem. Er en oppgave ikke verdt tretti sekunders skriving, var den ikke verdt å ha på listen. Etter tre måneder har systemet renset seg selv for alt du egentlig ikke skulle gjøre.

En digital oppgaveliste gjør det motsatte. Der koster det ingenting å utsette, så listen vokser til den blir ubrukelig.

Del 4: Din første uke, konkret

Dag 1, tjue minutter. Nummerer sidene om boken mangler tall. Skriv «Indeks» øverst på side 1 og 2. Sett opp framtidsloggen på de neste fire sidene. Sett opp månedsloggen for inneværende måned. Skriv de to første inn i indeksen.

Dag 1 til 7, fem minutter om kvelden. Skriv dagens dato. List opp det du gjorde og det du skal gjøre, med notasjonen. Ikke noe mer.

Slutten av uke 1. Se tilbake. Du kommer til å oppdage at du bruker ett eller to av tegnene mye mer enn de andre. Det er greit.

Ikke lag trackere, ukesoppsett eller egne samlinger den første måneden. Lær systemet først. Vi mener det er det viktigste rådet i hele denne guiden, og det er det som oftest mangler i oppsettene du ser på nett.

Del 5: Egne samlinger

En samling er en side om ett tema. Du starter den på neste ledige side, gir den en tittel, og fører den inn i indeksen.

Nyttige samlinger å begynne med:

• Bøker du vil lese, og bøker du har lest
• Pakkeliste du gjenbruker hver gang du reiser
• Filmer og serier noen har anbefalt
• Gaveideer, ført opp gjennom året i stedet for i desember
• Ting du vil bruke penger på, med en dato for når du skrev det opp

Det siste er undervurdert. Skriver du ned noe du har lyst på og daterer det, ser du en måned senere hvor mye av det du fortsatt vil ha.

Tråding, når en samling går tom for plass

Fortsetter en samling senere i boken, skriver du sidetallet den fortsetter på ved siden av tittelen, og sidetallet den kom fra på den nye siden. Da slipper du å la sider stå tomme «i tilfelle».

Del 6: Når du faller av

Du kommer til å glemme det i en uke. Alle gjør det, og det er her de fleste slutter, fordi de tenker at boken er ødelagt.

Slik gjør du i stedet: bla til neste ledige side, skriv dagens dato, og fortsett. Ikke fyll inn dagene som mangler. Ikke start på nytt i en ny bok. Tomme uker er informasjon de også, og en bok med hull i er en bok du fortsatt bruker.

Hva du faktisk trenger

Én notatbok og én penn. Alt annet er pynt, og vi mener du bør holde deg til de to i tre måneder før du kjøper noe mer.

Prikket eller ulinjert?

Prikket regnes som standarden, og det er lettest i starten fordi du har noe å sikte etter.

Ulinjert er verdt å vurdere når du har holdt på noen måneder. Oppslagene blir renere uten prikkene, og du står helt fritt i hvor du setter strekene. Mange går over til blankt papir etter første bok. De fleste Paperblanks-notatbøkene fås i begge deler til samme pris, så du velger Linjert eller Ulinjert i nedtrekksmenyen på produktsiden.

Bøker vi anbefaler til dette

Alle tre har 120 g syrefritt papir, som er det doble av hva en standard bullet journal-bok har. Det betyr at markørpenner, tusj og fyllepenn ikke slår gjennom, og at du får brukt begge sider av arket. Velg Ulinjert i nedtrekksmenyen om du vil ha blanke sider.

Merk at ingen av dem har trykte sidetall. Regn med tjue minutter på å nummerere selv. Til gjengjeld får du en bok med sydd rygg som ligger helt flatt, og som tåler et år i sekken.

Vil du heller ha prikkede sider fra start, har vi noen sett med dot grid:

Se Paperblanks-notatbøkene for hele utvalget, eller notatbok-kolleksjonen om du vil filtrere på format og linjering. Er det universet og ikke formatet som avgjør, ligger planleggeren over sammen med resten av Harry Potter-tingene. Er du usikker på størrelsene, står målene i størrelsesguiden.

Ofte stilte spørsmål

Hva er bullet journaling?
Et system for å skrive korte lister med faste symboler, utviklet av Ryder Carroll. Oppgaver, hendelser og notater får hvert sitt tegn, og uferdige oppgaver flyttes bevisst videre ved månedsskiftet.

Hvordan starter du en bullet journal?
Nummerer sidene, sett av to sider til indeks, fire sider til framtidslogg og to sider til månedsloggen for inneværende måned. Så skriver du dagens dato og lister opp. Hele oppsettet tar tjue minutter.

Hvilken notatbok passer best til bullet journal?
En med sidetall, papir på 90 g eller mer, og en innbinding som ligger flatt. Prikkede sider er standarden, men ulinjert fungerer like godt. Har ikke boken sidetall, tar det tjue minutter å skrive dem inn selv.

Må du kunne tegne for å ha bullet journal?
Nei. Metoden er lister og symboler. Oppslagene du ser på nett er en egen hobby som har vokst oppå systemet.

Hva betyr pilen i en bullet journal?
Pil til høyre betyr at oppgaven er flyttet til neste måned. Pil til venstre betyr at den er flyttet til framtidsloggen. Å skrive oppgaven om for hånd er selve poenget, fordi det tvinger deg til å vurdere om den er verdt å beholde.

Hvor lang tid tar det hver dag?
Fem minutter om kvelden. I tillegg en halvtime ved månedsskiftet til å sette opp ny månedslogg og migrere uferdige oppgaver.

Hva gjør du hvis du glemmer det i noen uker?
Bla til neste ledige side, skriv dagens dato, og fortsett. Ikke fyll inn dagene som mangler, og ikke start i en ny bok.

Er prikket eller ulinjert best?
Prikket er lettest i starten fordi du har noe å sikte etter. Ulinjert gir renere oppslag og full frihet, og mange bytter til det etter første bok.