Under 90 g/m² mister du baksiden av hvert ark.
Det er den korte versjonen. Skriver du med gelpenn, tusj eller fyllepenn på tynt papir, slår blekket gjennom, og da kan du bare bruke annenhver side. En bok på 192 sider ble akkurat en bok på 96.
Her er de tre tallene som avgjør hva papiret tåler.
1. Gramvekt
Gramvekt måles i gram per kvadratmeter og skrives g/m² eller gsm. Det er vekten av papiret, og i praksis sier det noe om tykkelsen.
| Gramvekt | Hva du kan bruke | Hvor du finner den |
|---|---|---|
| 70 til 80 g | Blyant og vanlig kulepenn | Rimelige notatbøker, klassiske Moleskine |
| 90 til 100 g | Gelpenn og de fleste tusjer | Bedre notatbøker og skissebøker |
| 120 g og over | Fyllepenn, tusj, akvarelltusj | Paperblanks og skrivepapir i øvre sjikt |
Paperblanks bruker 120 g/m² i de innbundne notatbøkene. Det er tykt nok til at du kan bruke begge sider av arket uansett hva du skriver med, og det er en stor del av grunnen til at de koster mer enn en bok til seksti kroner.
Merk at det ikke gjelder hele sortimentet deres. Bøkene med myk perm har 100 g, og planleggerne har 80 til 100 g fordi de trenger langt flere sider. Sjekk tallet på produktsiden framfor å anta.
2. Gjennomslag mot skygge
Det er to forskjellige ting, og folk blander dem.
Gjennomslag er når blekket trenger helt gjennom arket og lager en flekk på baksiden. Da er baksiden ubrukelig. Dette skjer på tynt papir med våte penner.
Skygge er når du kan ane skriften gjennom arket uten at blekket har gått gjennom. Baksiden kan brukes helt fint. Nesten alt papir har litt skygge, og det er ikke et kvalitetsproblem.
Sjekk gjennomslag før du fyller en ny bok: skriv en linje med den pennen du faktisk bruker på siste side, og se på baksiden.
3. Syrefritt
Vanlig papir inneholder syrerester fra produksjonen. Over tid bryter de ned fibrene, og papiret blir gult og sprøtt i kantene. Du har sett det på gamle paperbacks.
Syrefritt papir er behandlet slik at det ikke skjer. En dagbok du skriver i nå, ser lik ut om tretti år.
Det er ikke viktig i en kladdebok du bruker opp i høst. Det er viktig i en dagbok, en lesedagbok eller noe du skriver til noen andre. Alle Paperblanks-bøkene våre er syrefrie og FSC-sertifiserte, altså laget av papir fra kontrollert skogbruk.
Hva som faktisk avgjør skrivefølelsen
Gramvekt sier hvor tykt papiret er, ikke hvordan det kjennes. To andre ting gjør mer for opplevelsen:
- Overflaten. Glatt papir gir lite motstand og passer fyllepenn. Litt ruere papir gir mer feste og passer blyant og skisser.
- Struktur. Noen papirtyper har et mønster presset inn i overflaten. Paperblanks bruker en laid-struktur, altså fine linjer i papiret som du kjenner mot pennen. Det er en smakssak, og det er en av de tingene du enten elsker eller ikke merker.
Tre bøker, to papirvekter
Legg merke til den siste. Paperblanks bruker 120 g i de innbundne notatbøkene, men 100 g i bøkene med myk perm, fordi en fleksibel bok med 120 g papir blir stiv. Det er verdt å vite når du sammenligner to bøker fra samme merke.
Papirvekt står oppgitt på produktsidene i notatbok-kolleksjonen.
Ofte stilte spørsmål
Hva betyr syrefritt papir?
At papiret er behandlet slik at det ikke inneholder syrerester som bryter ned fibrene. Det gulner ikke og blir ikke sprøtt med årene, og det er derfor det brukes i dagbøker og arkivmateriale.
Hva er god gramvekt på en notatbok?
90 g/m² eller mer om du bruker gelpenn eller tusj. 120 g/m² tåler fyllepenn uten gjennomslag. 70 til 80 g holder til blyant og kulepenn.
Hvorfor slår blekket gjennom papiret?
Fordi papiret er for tynt eller for absorberende for pennen du bruker. Våte penner som fyllepenn og tusj krever tykkere papir enn en kulepenn gjør.
Hva er forskjellen på gjennomslag og skygge?
Gjennomslag er blekk som går helt gjennom og ødelegger baksiden. Skygge er at du bare aner skriften gjennom arket, og da kan baksiden brukes som normalt.
Hva betyr FSC-sertifisert?
At papiret kommer fra skogbruk som er kontrollert etter Forest Stewardship Councils krav.
