De fleste huskelistene til skolestart stopper ved pennalet.
Søker du opp utstyr til skolestart, får du lister med matboks, drikkeflaske, sekk og navnelapper. Notatboken står som ett punkt uten noe mer. Det er rart, for det er den ene tingen på lista som skal brukes hver eneste dag i ti måneder, og det er den tingen folk oftest må kjøpe ny av i november.
Her handler det bare om notatboken. Fire ting avgjør om den holder til sommeren.
1. Innbindingen er det som ryker først
En notatbok i sekken blir bøyd, klemt og dyttet ned ved siden av en laptop. Det er innbindingen som tar den belastningen.
Limte rygger slipper etter et halvt år. Du kjenner det først som at boken ikke lenger lukker seg helt, og så begynner arkene i midten å løsne. Spiral holder bedre på arkene, men spiralen selv blir bøyd ut av fasong i en full sekk, og da river den i alt annet den ligger inntil.
Det som faktisk holder er sydd innbinding. Arkene er sydd sammen i bunter, og buntene er sydd til ryggen. Paperblanks kaller det Smyth-sydd. Boken kan åpnes helt flatt uten at noe knekker, og den tåler å bli bøyd feil vei uten å miste ark.
2. Hardt omslag, ikke mykt
Et mykt omslag brettes rundt hjørnene i løpet av noen uker. Det er kosmetisk til å begynne med, men et brettet hjørne blir til en rift, og riften vandrer innover i arkene.
Hardcover koster litt mer og veier litt mer. Til gjengjeld kan du skrive i boken uten å ha et bord, noe som er halve poenget når du sitter i en forelesningssal eller på bussen.
3. Regn ut hvor mange sider du faktisk trenger
Dette er den vanligste feilen. En bok på 80 sider ser tykk nok ut i butikken og er full i oktober.
Regn heller slik: ett fag, to timer i uka, gir omtrent to sider notater per uke. Et skoleår er rundt 38 uker. Det blir 76 sider for ett eneste fag. Skal én bok dekke flere fag, trenger du 144 sider som et minimum, og 192 til 240 sider om du skriver mye for hånd.
Sidetallet står oppgitt på alle notatbøkene våre, nettopp fordi det er tallet som avgjør om boken varer.
4. Papir som tåler pennen du faktisk bruker
Skriver du med blyant eller en vanlig kulepenn, klarer du deg med tynt papir. Bruker du gelpenn, tusj eller fyllepenn, slår blekket gjennom på papir under 90 g/m², og da mister du baksiden av hvert ark. Halve boken forsvinner.
Paperblanks bruker 120 g/m² syrefritt papir. Det er tykt nok til at du kan bruke begge sider uansett hva du skriver med. Vi har skrevet mer om det i guiden om papirkvalitet.
Ultra er formatet for skoleåret
Paperblanks lager et format de kaller Ultra, på 180 × 230 mm. Det ligger mellom A5 og A4, og det er etter vår mening det beste skoleformatet som finnes.
A5 blir trangt så snart du skal ha en marg, en skisse eller en tabell på siden. A4 er så stor at den stikker ut av halve sekker og blir liggende hjemme. Ultra gir deg nesten A4-flaten, men i en bok du faktisk tar med.
Alle tre under er Ultra, innbundet med sydd rygg, og har 120 g syrefritt papir som tåler penn på begge sider.
Trenger du noe mindre å bære hver dag i tillegg, er Midi på 130 × 180 mm det formatet som får plass overalt. Hele utvalget ligger i notatbok-kolleksjonen, og målene står i størrelsesguiden.
Ofte stilte spørsmål
Hvor mange sider bør en notatbok til skolen ha?
Regn to sider i uka per fag og gang med 38 uker. Ett fag trenger rundt 76 sider. Skal boken dekke flere fag, bør du ha minst 144 sider, helst 192 til 240.
Er A4 eller A5 best til skolen?
A5 på 148 × 210 mm blir fort trangt når du trenger marg og plass til en skisse. A4 på 210 × 297 mm gir plass, men er upraktisk å bære. Ultra på 180 × 230 mm ligger mellom de to, og er formatet vi anbefaler til skolebruk.
Hva er forskjellen på limt, spiral og sydd innbinding?
Limt er billigst og slipper først. Spiral gjør at boken ligger flatt, men spiralen bøyes lett i en full sekk. Sydd innbinding tåler mest, ligger flatt og mister ikke ark.
Trenger jeg egen notatbok per fag?
Det er den tryggeste løsningen om du skriver mye. Har du få fag, fungerer én tykk bok med skilleark eller faner like godt, og den er lettere å holde styr på.
